Det er ikke så ofte du kan ta i bruk forskningen til nobelprisvinnere umiddelbart og helt uten veiledning. Et hederlig unntak er teoriene til Daniel Kahneman, som fikk Nobelprisen i økonomi i 2002. I 2011 kom han med et lite mesterverk av en bok som heter “Tenke – fort og langsomt”. Boken er på ingen måte lettlest, og bærer preg av å være skrevet av en forsker. Men fortvil ikke! Det viktige er konklusjonene hans, og de er så lette å forstå, at du ikke behøver å lese hele boken. Jeg tipper du lærer mye av det du trenger ved å lese denne blogposten.

Daniel Kahneman hevder at hjernen fungerer i to hastigheter, fort og langsom. Han bruker ordene System 1 om den raske og System 2 om den langsomme. System 1 brukes på alle beslutninger du tar eller meninger du former deg som skjer raskt, automatisk, hyppig, emosjonelt eller ubevisst. Dette systemet bruker den kunnskapen du har, de erfaringene du har gjort deg, men også fordommene dine og verdensbilde du selv har dannet deg. Det er dette systemet Magnus Carlsen bruker når han spiller Lynsjakk. Det er dette systemet du selv bruker når du i løpet av ett sekund kan forutse hvilket humør en annen person er i.

Vi hadde aldri overlevd uten system 1. Vi benytter det hele tiden på å ta raske avgjørelser og gjøre oss opp øyeblikkelige inntrykk av en situasjon. Jo mer du kan, og jo raskere du klarer å assosiere det som skjer med informasjon du har lagret i hjernen din, jo bedre System 1-avgjørelser klarer du å ta. Er du ekspert på et område, sørger System 1 at du kan ta mange og gode beslutninger på kort tid.

La oss ta et eksempel: Leger benytter system 1 svært ofte. Pasientene beskriver symptomer for legen, og legen gjør en kvalifisert gjetning på hva som feiler dem. Basert på alt de har lært og alle erfaringene de ha gjort seg. Som regel stiller de rett diagnose. Som regel skriver de ut rett medisin eller behandling. Men noen ganger tar de feil, og de feilene kan få fatale konsekvenser.

Dessverre er det ikke bare eksperter som benytter System 1 til å ta beslutninger. Også de som ikke er eksperter bruker egen kunnskap og egen forutinntatthet til å gjøre seg opp en mening. Resultatet er ofte et grovt forenklet syn på problemstillinger, og meninger og beslutninger uten rot i fakta og kunnskap. Jeg tror kombinasjonen av manglende kunnskap og overdreven bruk av System 1 forklarer mye av Dunning-Kruger-effekten.  

I Boitano har vi blitt nødt til å ha et mer bevisst forhold til bruk av System 1 og System 2 i høst. Vi har begynt å evaluere oppstartsselskaper som kommer til oss for å få hjelp med penger og kompetanse. I dette arbeidet oppdaget vi fort at det er lett å bli fanget i bruken av System 1. Det er det som er enklest og kreves minst energi. Men det fører også til at vi vurderer idéer og konsepter ut i fra vårt eget ståsted. En idé kan virke god fordi vi kjenner domenet, fordi den løser en utfordring vi selv har eller fordi den treffer oss som brukergruppe. Det betyr imidlertid ikke at det er en idé som vil fenge mange andre.

I motsatt tilfelle kan vi gå glipp av gode muligheter fordi vi selv ikke intuitivt forstår potensialet i dem. Noen ganger glemmer man at verden består av 7,6 milliarder mennesker, og at mange av dem har helt andre preferansen enn man har selv. En leder i et plateselskap sa en gang om et nytt og ukjent band:  “We don’t like their sound, and guitar groups are on their way out”. Dette bandet het the Beatles, og gjorde det ikke så aller verst på et annet plateselskap. Sitatet har har i etterkant blitt stående som et symbol på en legendarisk feilvurdering.

Hvordan kan vi unngå at System 1 ødelegger for oss? Hvordan kan vi unngå å ta feil beslutninger, basert på egne fordommer og forutinntatthet?

Først og fremst tror jeg at man må bli flinkere til å evaluere konsekvensene av den beslutningen man tar. Hvis det ikke er så store konsekvenser om man tar feil, er det bare å kjøre på med System 1. Men hvis det kan få store konsekvenser at man tar feil, bør man koble på System 2.

System 2 er nemlig det man bruker når man skal ta bevisste, logiske og velbegrunnede valg. Valg som krever at du ser ut over egen kunnskap og egne fordommer. Valg som krever at man tenker nøye gjennom problemstillingen. Tenker gjennom flere mulige løsninger. Tenker gjennom om det er noe en ikke ser. Prøver å sette seg inn i saken fra andres ståsted. Involverer noen andre i problemløsningen for å få tilgang til annen kompetanse og et annet referansesett enn ditt eget. Man tester at meningen har gjort seg opp er riktig, eller om løsningen en vurderer vil fungere.

Det er lettere å benytte System 2 hvis man er vant til å hente kunnskap og inspirasjon utenfor seg selv. Dette kan man få til gjennom å reise, bo i et annet land, ha venner, bekjente eller kolleger med en annen kulturell eller geografisk bakgrunn. Kanskje man leser bøker, går på konferanser, ser podcasts, tar kurs eller på andre måter tilegner seg ny kunnskap. Selv har jeg god erfaring med at jeg plugger inn System 2 når jeg må forklare det jeg gjør for andre. De behøver ikke en gang å si noe! Begrepet “rubber ducking” kommer fra denne metoden. Man løser problemet gjennom å forklare det for en badeand.

Jeg tror vi alle kan ha godt av å være mer bevisst rundt hvordan vi benytter System 1 og System 2. System 1 bruker vi hele tiden og som regel helt ubevisst. Det er nok lurt å fortsette med å la det fungere slik, men noen ganger kan det være lurt å tenke seg om en gang til. Når man leser artikler på nettet, når noen legger ut en post på Facebook, når du skal bestemme deg for hvilket parti du skal stemme på eller når du skal til å kjefte på barna.

Da kan det være lurt å koble inn System 2 og tenke gjennom om det du leser virkelig stemmer. Kanskje til og med kjøre et enkelt søk på Google? Er din oppfatning av det som skjer riktig? Er det du tror du vet virkelig sant? Er dette den beste måten å gå frem på?

Når du benytter System 2 ofte, krever det litt mindre energi for hver gang. Du trener opp hjernen din til å være mer analytisk og mer åpen for andre synsvinkler enn din egen. Kanskje du til og med klarer å la det gå automatikk i å se ting fra andre vinkler enn i den egen? Da har du i så tilfelle trent opp hjernen din til å løse mange og vanskelige problemer, og ta bedre beslutninger. 

Det er bare å sette i gang!

Kategorier:Uncategorized

kljostad