For stund siden så jeg dokumentaren “Saving Capitalism” på Netflix. Filmen tar for seg de økende ulikhetene i USA og er basert på tankene til Robert Reich, professor i offentlig politikk ved Berkeley og tidligere arbeidsminister under Bill Clinton. Han mener at kapitalismen er syk, og at de økende ulikhetene på sikt kan velte hele systemet. Dette er en film jeg varmt anbefaler.

Det er lett å se innholdet i filmen som et amerikansk fenomen. De har et politisk styre som er svært påvirket av store bedrifter og rike mennesker. Folk med penger har en helt annen mulighet til å påvirke politikken i USA, enn for eksempel i Norge. Men det er liten tvil om at ulikhetene også øker i Norge. Økonomisk ulikhet måles internasjonalt med den såkalte Gini-koeffisienten. Fra 2006 til 2015 gikk Norges Gini-tall fra 0,216 til 0,247, en økning på i overkant av 14 prosent, om utbytte tas med i inntekten. Fra 2013 til 2015 har ulikhetene økt med 9,7 prosent. Ifølge en rapport fra Credit Suisse i 2014 eier Norges 10% rikeste mer enn 60% av verdiene. Vi er kanskje ikke det egalitære samfunnet som mange tror?

Årsaken til at forskjellene øker er sammensatt, men veldig enkelt tror jeg man kan konkludere med at årsaken til at forskjellene er der i utgangspunktet er at penger flyter oppover i systemet. Penger avler penger. Skal du tjene gode penger må du ikke bare arbeide. Du må eie.

Jeg skal innrømme at det tok meg veldig lang tid å fatte interesse for aksjer. Fremdeles synes jeg kun det er spennende å eie aksjer i selskap som jeg enten har et følelsesmessig bånd til eller er direkte involvert i -men det er meg. At andre har en mer generell interesse er bra. Flere burde heller kjøpe aksjer fremfor å bruke dem på Lotto, ny bil eller oppussing. Da får de også muligheten til å være med på oppturen hvis selskapet de investerer i lykkes, men man må også være forberedt på å tape pengene.

Det er utrolig synd at ikke alle har like muligheter til å investere sparepengene sine i selskap de tror på. For de fleste av oss er det eneste alternativet å kjøpe aksjer på børsen, noe som er vel og bra. Men de største gevinstene (og største risikoen) ligger ofte i å investere i oppstartsbedrifter. På gråmarkedet er det vanskeligere å få tilgang for privatpersoner. Lovende investeringer blir oftest fremlagt kun til profesjonelle investorer. Dette er for øvrig noe Boitano har intensjoner om å gjøre noe med.

Et annet alternativ når det gjelder eierskap, er å starte noe selv. I gamle dager var det forbundet med mye risiko å starte en bedrift. Man måtte investere store beløp i maskiner og lokaler. Man måtte gjerne finne opp metoder og teknologi selv. Mye av selve arbeidet krevde lite kompetanse. Få ansatte hadde høyere utdanning. Det var forståelig at de som hadde penger og kunnskap ble rike, fordi de tross alt tok det meste av den økonomiske risikoen og satt med kunnskapen som skulle til for at bedriften skulle lykkes.

I dag lever vi i Norge i et kunnskapssamfunn. Svært mange av oss har høy utdanning og mye kompetanse. “Vår viktigste ressurs er folkene som jobber her”, har blitt et mantra i mange bedrifter. Takket være ny teknologi, nye metoder og ny infrastruktur er det ikke lenger like dyrt å starte noe fra grunnen av. Selv hvis du skal produsere relativt komplekse og store produkter, vil du finne fabrikker i Kina som kan lage det for deg. Det er selvfølgelig risiko og behov for investeringer, men man behøver ikke bygge hele fabrikken!

I mine 22 år i arbeidslivet har jeg møtt utrolig mange smarte folk. Folk som med sine kloke hoder driver firmaene sine fremover. Sørger for innovasjon, vekst og store verdier. Jeg vet ikke hva som forbauser meg mest. At de godtar å skape så store verdier og sitte igjen med så lite av det, eller at bedriftene de jobber i ikke belønner dem skikkelig. Av en eller annen merkelig grunn forbeholdes aksjer og opsjoner toppledere, ikke de som faktisk skaper verdier i bedrifter.

Jeg vet ikke om det finnes noe land i verden hvor det er enklere å starte bedrift enn i Norge. Dette takket være Altinn, gode IT-løsninger hos banker, regnskapsbyråer og driftsleverandører, en svært sterk nasjonal økonomi og relativt god tilgang på investeringsmidler. Mange bedrifter vil kunne få støtte gjennom Innovasjon Norge og Skattefunn. Gjennom det offentlige helsevesenet og NAV har vi også et sikkerhetsnett ved sykdom eller hvis bedriften skulle gå konkurs. For all del: Det er krevende å starte bedrifter i Norge, og mange vil ikke lykkes. Men jeg våger likevel å påstå at det ikke finnes noe land det er enklere å starte bedrift i, enn nettopp Norge.

Mange har nok problemer med å se seg selv som gründer. I forrige uke møtte jeg en veldig spennende fyr som heter Stephen Fu. Han startet samtalen med å fortelle at han ikke var noen gründer. Til tross for at han er daglig leder i tre selskap og styreformann i fem. Flere av disse selskapene har han vært med å starte. Årsaken til at han ikke så på seg selv som gründer var at han ikke sa opp den gamle jobben sin før han ble tvunget til det. Han var ikke typen til å ta stor risiko og satse alt på noe nytt. Og nettopp dette er et godt poeng. Ofte kan du kombinere jobben din med å starte egen virksomhet. Så lenge du ikke starter noe konkurrerende vil mange arbeidsgivere akseptere at du har en egen bedrift på siden.

Det er selvfølgelig ikke noe galt å være ansatt i en bedrift. For de aller fleste er nok det et veldig klokt valg. Et trygt valg. Men det virker som om det går automatikk for folk å gå denne veien. De som velger å gå egne veier blir sett på som unntak. Folk som velger å starte noe eget blir karakterisert som modige som tør å satse på denne måten. Noen av oss har større frihetstrang, større behov for å kapitalisere på egen kreativitet og kompetanse. Da må vi tørre å ta steget!

Til syvende og sist handler dette om du ønsker å være sjåfør eller passasjer i eget liv. Ønsker du tryggheten i en fast jobb, må du også godta at du ikke blir sittende igjen med så mye av gevinsten selv. Eller ønsker du å ta mer kontroll over egen skjebne og finne ut om evnene og ideene dine kan skape verdier for deg selv og de som hjelper deg?

Sitter du med en god ide, og lurer på om det er mulig å gjennomføre den, ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat. Vi er gjerne kreativ sammen med deg for å se om det finnes måter å gjennomføre drømmen din på. Og er den riktig god, investerer vi kanskje vår egen tid, kompetanse og penger i den.

Kategorier:Uncategorized

kljostad