Jeg tenker ofte på at jeg er utrolig privilegert. Jeg har en fantastisk familie, gode og interessante venner, en flott jobb og er omgitt av folk som er sultne etter å lære nye ting. Familie, venner og jobb er jeg ganske god til å sette pris på, men alt for ofte tar jeg det som en selvfølge at folk har en indre sult etter å tilegne seg ny kunnskap.

Men dessverre er det ikke slik for alle. Det er mange som er godt fornøyd med det de kan, spesielt de av oss som har rundet 40. Jeg synes dette er litt trist å se. Forskning viser at evnen til å lære ikke blir vesentlig dårligere med alder. Selv om hukommelse og evne til å fokusere blir litt dårligere når man blir eldre, bør livsvisdom og erfaring kunne kompensere. Hva er det da som gjør at folk slutter å lære? Jeg tror det er en blanding av vilje og omstendigheter.

Det er vanskelig å si hvorfor folk mister viljen eller motivasjonen til å lære. Det er neppe et bevisst valg, men heller et resultat av forskjellige endringer i livet. I min bransje tror jeg dette er de mest vanlige årsakene:

• Når du har jobbet en stund med en spesiell type teknologi eller etter bestemte metoder, blir du etter hvert veldig flink og produktiv. Når det kommer store skifter, føles det som om de nye tingene ikke er like effektive som de gamle. Dette er ofte fordi du kan det gamle veldig godt, og ikke helt mestrer det nye enda. For å opprettholde produktiviteten er det lettere å holde seg til det kjente. Og til tross for at det kommer ny teknologi, er kunnskapen du har fremdeles attraktiv. Det er fremdeles arbeidsgivere som trenger ditt kloke hode. Enn så lenge.
• I vår bransje er det lettere og betydelig billigere å ansette folk rett fra skolen og lære dem opp, enn å få tak i de som allerede har lært seg det de holder på med. Men noen må jo lære opp de som blir ansatt, og denne oppgaven faller de aller flinkeste kollegene. De går fra å være i en posisjon til å lære, til å være de som lærer bort. Når fokuset blir å lære opp og veilede andre, blir det mindre tid og mulighet til å lære seg ting selv.
• For noen år siden møtte jeg Thor Heiestad, Olympisk mester i skyting fra 1988. Han sa at etter han fikk barn, var det umulig å bli flinkere. Livet som topputøver var mer eller mindre over. Han kunne flyte videre på rutine og tidligere treningsgrunnlag noen år, men det gikk sakte nedoverbakke med resultatene. Denne samtalen satte et støkk i meg, siden jeg selv ventet barn på denne tiden. Og noen år senere forstår jeg hva han mener. Når man blir eldre, får hus som trenger vedlikehold og barn med fritidsaktiviteter, blir det mindre og mindre tid til å holde seg faglig oppdatert.

Når man blir eldre får man altså behov for å lære på andre måter. Siden jeg jobber som leder i et firma hvor gjennomsnittsalderen er 35 år, er dette noe jeg tenker ganske mye på. Vi er et sted hvor folk som allerede er flinke begynner å jobbe for å utvikle seg videre. Hva vi har gjort for å skape et godt læringsmiljø, skal jeg fortelle mer om i en senere blogpost. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle dele hvordan jeg tenker selv.

Siden jeg begynte i arbeidslivet har jeg vært opptatt av å ha jobber hvor jeg kan lære og utvikle meg. Jobber hvor jeg har hatt frihet til å lære og prøve nye ting. De første årene førte dette til at jeg byttet jobb ganske ofte, men etter hvert fikk jeg et annet fokus. Jeg ville bli enda bedre til det jeg allerede var god til, i stedet for å være sånn passe flink til mange ting. For å få dette til har jeg forsøkt å forbedre rutiner og arbeidsmåter. Forsøkt nye ting og forsøkt å gjøre de gamle tingene på nye måter. Det som står stille går ikke fremover.

Jeg har vært heldig og hatt mange mennesker rundt meg, som er flinkere enn jeg er selv. Folk med andre talenter og en annen bakgrunn enn meg. Disse lærer meg utrolig mange ting, og får meg til å tenke på andre måter. I tillegg har vi jevnlige møter med de som leder de andre avdelingene i Webstep. Vi deler villig gode og dårlige erfaringer med hverandre. Jeg prøver også å holde kontakt med andre jeg kjenner som har lederjobber. Jeg prøver jevnlig å møte dem og diskutere jobbene våre. Dette lærer meg mye, og gir inspirasjon.

Etter vi fikk barn går mye av det som før var fritid med på å følge opp ham. Det er ikke tid til å lese så mye faglitteratur lenger. Men for en tid siden kom jeg over audible.com, som er lydbokdelen av Amazon. Der finnes det et meget godt utvalg av fagbøker innen ledelse. Disse kan en laste ned til en app som finnes til de fleste mobile operativsystemer. Siden jeg har litt reisevei til jobb, og er mye ute og går tur med hunden, får jeg hørt en del meget gode og inspirerende bøker.

For meg er det å lære nye ting en helt essensiell del av livet. Det gjør at du hele tiden utvikler deg og at du holder hjernen din så skarp og trent som du kan. Og jo eldre du blir, jo viktigere blir det at du tar ansvar for dette selv. Når du blir eldre, er det ingen som har fokus på at du skal lære lenger. Og da må du selv sørge for at du lærer.  Og skal du lære, må du tørre å utfordre deg selv. Tørre å prøve nye ting. Tørre å gjøre ting på nye måter. Du må ut av komfortsonen din, for inne i den skjer det ikke så mye spennende.

For svaret på spørsmålet jeg stiller i toppen av posten er: Du er aldri ferdig utlært! Det er alltid noe nytt du kan ta til deg. For en som tror han er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig.

Kategorier:Læring

Tagged as: Alder Komfortsone Læring

kljostad