Meny Hjem

Ingen ting kan vokse i skyggen av et stort tre.

tree-canopy-shadow-in-summer-wallpaper-5331c064eaf16

 

I min forrige blogpost fortalte jeg om min venn Bo Meyer, som lærte meg uttrykket ”Ingen ting kan vokse i skyggen av et stort tre”. Han brukte det da han skulle begrunne hvorfor han hadde brutt et samarbeid. Han måtte ut av samarbeidet, og den andre personens skygge, for å kunne fortsette å vokse selv. Det var bare en setning i en lang samtale, men den festet seg i ryggmargen min. Og der har den befunnet seg siden.

En av årsakene til at jeg merket meg den, var nok at jeg var i et arbeidsforhold hvor jeg selv stod i skyggen at et stort tre. Jeg hadde en leder som ikke stolte på folk som ikke var som ham selv. Og jeg var definitivt ikke som ham. Dette gjorde at jeg aldri ble en del av hans sirkel av personer som hadde tillit. Selv om jeg hadde en viss suksess i jobben, og hadde gode resultater i et veldig vanskelig marked, følte jeg aldri at jeg fikk respekt eller et klapp på skulderen for de gode resultatene. Det ble snarere et problem. Jo mer jeg lyktes med å selge til kundene, jo tydeligere ble den manglende tilliten. Han stolte ikke på meg, og blandet seg opp i alt jeg gjorde.

Situasjonen ble etter hvert uutholdelig for meg. Den manglende tilliten og all innblandingen gjorde at min leder ble det store treet som skygget for meg. Hver dag jeg var på jobb, bygde det seg opp en økende irritasjon. Det bygde seg opp så mye innesperret aggresjon at det ikke var sundt hverken for meg eller de rundt meg. Skulle jeg fortsette å vokse og trives, måtte jeg ut av hans skygge. Jeg sa opp jobben, og fant meg en annen.

Siden har jeg vært veldig oppmerksom på mennesker som skygger for meg. Som hindrer meg fra å utvikle meg. I årene etter dette har jeg vært heldig og hatt ledere som ikke har stått i veien for meg. De har hatt innspill og meninger, men de har også latt meg være kreativ og gå mine egne veier. De har lyttet til meg, lært meg ting og lært av meg. Og siden den gang har jeg ikke skiftet jobb på grunn av mine sjefer.

Men det finnes andre store trær, og de kan skygge for deg av forskjellige årsaker. Og disse skyggene finner du ikke bare på jobb. Det kan være noen som ikke behandler deg slik du fortjener. Som holder deg nede, får deg til å føle deg liten og at du ikke er verdt noe. En slik skygge kan kvele et menneske. En slik skygge må du komme deg ut av. Du fortjener bedre!

Et stort tre kan være en kollega som er flinkere enn deg. Som har mer tillit enn deg. En som får alle de utfordrende oppgavene, mens du blir sittende med de tingene som ikke betyr noe. Hvis du henger deg på denne kollegaen og lærer av ham/henne, kan en slik person hjelpe deg å vokse. Jeg har alltid likt å jobbe sammen med folk som er flinkere enn meg, og lære av dem. Men hvis denne personen ikke er villig til å lære bort, kan en slik situasjon være ødeleggende for utviklingen din.

Noen ganger lager man sin egen skygge. Noen ganger har man gjort jobben sin så lenge at man er utlært. Det er ingen rundt deg som lærer deg noe lenger. Det er ingen oppgaver som gjør at du må ut av komfortsonen. En slik situasjon kan du ikke være i lenge uten å stagnere. Det var dette som fikk meg til å bytte jobb fra Microsoft til Webstep for syv år siden. Jeg hadde en jobb hvor jeg følte at jeg var utlært. Det var jeg som lærte opp andre, og ingen som lærte opp meg. Og selv om Microsoft er en fantastisk arbeidsplass, var det ingen andre jobber der som fristet.

I Webstep fikk jeg igjen folk rundt meg som jeg kunne lære av. Det fantes allerede 4 andre avdelinger da vi startet opp, og de hadde gjort mye som var smart. De tingene jeg lærte tok jeg med tilbake til egen avdeling, og sammen med de andre i ledergruppen lagde vi vår egen versjon av dette. Vi utviklet det videre, og de som hadde lært oss ting, kunne nå lære av oss. Og de utviklet det vi hadde lært dem videre, og igjen var det vi som lærte. Og slik går dagene. Vi lærer av hverandre, utvikler hverandre og finner hele tiden ting vi kan gjøre bedre.

Som leder må jeg være oppmerksom på at jeg ikke blir et stort tre selv. At jeg ikke skygger for andre, og bidrar til at de stagnerer. For meg er dette en utfordring. Jeg er en fyr som tar stor plass, både fysisk og mentalt. En av mine store utfordringer er at jeg tenker veldig fort og ofte sier det jeg tenker før det rekker å gå gjennom noe filter. De naturlige forutsetningene for å la andre vokse, er med andre ord ikke helt ideelle. Dette har jeg blitt nødt til å jobbe mye med.

Det første jeg gjorde var å anta at min egen mening ikke nødvendigvis var rett. Det var derfor viktig å høre hva andre mente, og invitere dem til å delta i diskusjonen. Noen ganger har det ført til at jeg har måttet kreve at folk deltar i diskusjonen. En annen ting jeg har måttet lære meg, er å la andre snakke først. Når du er leder har din mening en tendens til å trumfe alle andres, uansett hvor åpen du er for innspill. Derfor prøver jeg å la de andre si hva de mener før det blir min tur.

Det vanskeligste har vært å prøve å vente noen sekunder før jeg sier det jeg tenker på. Vente å se om det er noen andre som har lyst til å kommentere eller ta diskusjonen videre. La de som ikke er like ekstremt ekstroverte som meg komme til orde. Skal jeg være ærlig, har jeg fremdeles et stort forbedringspotensiale på dette området.

En annen ting en leder må være oppmerksom på, er at en fordeler de interessante og lærerike oppgavene jevnt. At man sørger for at alle har oppgaver som befinner seg utenfor komfortsonen. At man ikke stikker av med de spennende oppgavene selv, eller gir dem til noen få utvalgte kolleger.

En annen ting jeg tidlig bestemte meg for, var å ha full tillit til kollegene mine. Når de var gitt en oppgave, måtte jeg ha tillit til at jobben ble utført og at den ble gjort med høy kvalitet. Jeg ville at kollegene mine selv skulle finne den beste måten å løse den på. Når oppgaver har blitt fordelt har vi sammen diskutert hvem som bør ha ansvar for dem, og det har vært veldig tydelig for alle hvem som skal gjøre hva. Det er aller meste av det vi blir enige om å gjøre blir gjennomført.

En annen viktig oppgave en leder har, er å sørge for at det ikke oppstår andre store trær i organisasjonen. At man ikke lar noen skygge for andre. For noen år siden intervjuet vi en internasjonalt anerkjent teknolog, som vurderte å begynne å jobbe hos oss. Vedkommende hadde gitt ut flere bøker, snakket på store konferanser og var en guru på sitt område. Han var en hyggelig fyr, men han tok stor plass. Vi var redde for at han skulle skygge for andre. At han skulle blir for dominerende i fagmiljøet vårt. At andre ikke turte å bidra med en slik stjerne i miljøet. De fleste i vår bransje lå langflate for å signere ham, men vi valgte å ikke gi ham tilbud.

Det sier nok litt om vårt anstrengte forhold til store trær.

Et annet ordtak sier: ”Når små menn kaster lange skygger, er det ikke lenge før det blir mørkt”. Det er mange små menn og kvinner der ute, og dessverre er det mange av dem som har fått lederjobb. Og mange av dem kaster lange skygger over de som jobber under dem. Det er frivillig å stå i disse skyggene. Det er opp til deg selv å komme deg ut av dem.

 

Kategorier:Ledelse Livet

kljostad

1 reply

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: