Dessverre er det mange som tror at ved gjøre ting med gode hensikter, så rettferdiggjør dette at man gjør dumme ting eller tar dårlige beslutninger. Når jeg hører folk snakke i slike termer plukker jeg alltid frem mitt favorittordtak: ”Veien til helvete er brolagt med gode hensikter”. Det er et ordtak som treffer spikeren brutalt på hodet. Gode hensikter er en forutsetning for å gjøre gode ting, men det er langt i fra nok. Det er bare steg én i prosessen, Som Jim Collins sier: En dårlig beslutning tatt med gode hensikter, er fremdeles en dårlig beslutning.

Dårlige beslutninger tatt med gode hensikter bygger oftest på tre ting:

• Hastverk og manglende enighet
• Antagelser
• Manglende involvering

Blant mange ledere finnes det en myte om at det er ekstremt viktig å vise handlekraft. Man må vise at man er i stand til å ta raske beslutninger og skjære gjennom. Dette fører til mange dårlige og lite gjennomtenkte løsninger. Andre ganger er det rent hastverk som gjør at dårlige beslutninger blir tatt. Man føler at man har diskutert et tema for lenge eller at må få tatt en beslutning. Det er kanskje nettopp da man skal ta seg en god pause og så sette seg ned og diskutere det hele en gang til? Det er kanskje når det er vanskelig å bli enige at man bør spørre seg selv om det er smart å gjennomføre dette? Kanskje det er nettopp da man skal spørre seg om det man diskuterer heller skaper problemer enn løser dem?

Min erfaring er at det sjelden blir tatt gode beslutninger når de som skal ta dem ikke klarer å bli enige. Problemet er at det da blir tatt en beslutning som noen er uenige i. En løsning noen ikke tror på. Og de som har vært med på diskusjonen er som oftest de som skal implementere løsningen. Det sier seg selv at oddsen for å få til noe positivt minsker betydelig under slike forutsetninger. Noen ganger MÅ en leder skjære gjennom og få tatt en beslutning, men det er viktig å tenke seg veldig nøye om, og man kan ikke gjøre det for ofte. Den potensielle gevinsten må virkelig være verdt den organisasjonsmessige risikoen en tar.

En annen vanlig årsak til dårlige beslutninger er antagelser. Det finnes et ordspråk om dette også: ”Assumptions is the mother of all fuck-ups”. Antagelser er livsfarlige og bør unngås så langt det lar seg gjøre. At man tar beslutninger basert på antagelser vitner om både dårlig kultur og små ambisjoner. For all del, det hender man tar gode beslutninger basert på antagelser. Problemet er at det i så tilfelle er ren flaks. Gode beslutninger tas ved sette seg inn i fakta, vurdere nøye hva man ønsker å oppnå og diskutere alternative måter å løse det på.

Det er menneskelig å anta ting, og det er vanskelig å gå gjennom dagen uten antagelser. Det er umulig å skrelle vekk alt. Men skal du lykkes med det du gjør, må du lære deg å slutte med de antagelsene som kan få negative konsekvenser. Antagelser om at noen andre sikkert gjør den jobben, om at det er sikkert slik det skal være, om at noen sikkert sier i fra hvis dette ikke er riktig. Slike antagelser tatt på feil tidspunkt kan potensielt være dødelige. Lær av de gangene du har antatt noe og angret på det, og ikke gjør den feilen igjen.

Min gode venn og kollega Pål holder på med et tilbud om dagen. Han tar høyde for at ting kan gå galt, og ønsker derfor å ha dette ferdig og sendt inn minst en dag før fristen. Som han sier: Du vet aldri hva som skjer. Plutselig står du der og får ikke sendt inn tilbudet. Jeg har selv opplevd at vi fikk brudd på fiberkabelen på kontoret den dagen vi skulle sende inn et tilbud. Til slutt hastet det så mye at jeg måtte ta med alt på en minnepinne over til nabobygget og sende tilbudet fra PCen i resepsjonen. Jeg måtte sende det hele fra min Hotmail-konto fordi mailserveren vår lå på feil side av kabelbruddet. Er det noe kritisk som skal gjøres, må man ta høyde for at feil kan skje.

De få gangene vi har brent oss i Webstep, er det fordi vi har glemt å involvere de som påvirkes mest av en beslutning. De fleste beslutninger i Webstep skjer ute i hver enkelt avdeling, men noen felles løsninger og funksjoner har vi. Men nettopp fordi det er så sjelden vi gjør slike ting, har vi litt lite trening på slike diskusjoner, og fordi det skjer så sjelden blir det veldig synlig. Derfor må vi være ekstra forsiktig når vi skal innføre løsninger eller systemer som skal gjelde for alle.

Intelligente mennesker liker å bli involvert i beslutninger som påvirker hverdagen deres. Og de forventer å bli involvert i valg av løsninger de skal benytte selv. Alle som driver med systemutvikling vet hvor viktig brukerinvolvering er for suksessen til prosjektet. Folk liker å være med å velge, og misliker å få tredd løsninger ned over hodet uten muligheter til å påvirke. Hvis ikke folk får være med og påvirke underveis, kan prisen på løsningen bli svært høy, både målt i penger og manglende motivasjon. Hvis ikke brukerne får være med på å påvirke underveis, kan det bli svært dyrt. Det er lettere å endre ting tidlig i prosjektet enn når alt er ferdig utviklet. Og motivasjonen til å ta i bruk løsningen daler hvis det er mange feil og mangler når den blir implementert.

For de av oss som har sett mange dårlige beslutninger tatt med gode hensikter, så vet vi at en ubehagelig blanding av alle disse tre punktene ofte har vært til stede når løsningen har blitt vedtatt. Ofte gjelder dette beslutninger som ikke er så kritiske, og man tenker gjerne: Er det så viktig, da? Jeg mener det er viktig å ta alle beslutninger seriøst. Å ha et bevisst forhold til alt man gjør. Ved å ta for mange slike beslutninger skaper man en følelse av at ledelsen ikke forstår det bedriften driver med, at ledelsen ikke forstår hvordan de ansatte jobber og hva som motiverer dem. Og sakte men sikkert forvitrer tilliten og respekten, og de ansatte får en økende følelse av å ha en inkompetent ledelse. Og hvem kan klandre dem?

Det er mye sant i det Forrest Gump sier: Stupid is as stupid does.

Kategorier:Ledelse

Tagged as: Antagelser Hastverk Involvering

kljostad