Meny Hjem

«Vi skal ta vare på hele mennesket».

Mitt første møte med Webstep var en øyeåpnende affære. Det ble sagt mange kloke ting i det intervjuet. «Vi bygger et firma som skal tåle dårlige tider». «Vi er et sted hvor de beste skal jobbe, og fortsette å utvikle seg». «Enkelt og ukomplisert er en av våre grunnverdier». «Vi er en ekstremt flat organisasjon med lite administrasjon». «De som tjener pengene skal få en rettferdig del av verdiskapningen».

Alt dette er bra, og ga meg et godt rammeverk for å starte opp en ny avdeling. Det var likevel et annet utsagn som gjorde aller mest inntrykk:

 

«Vi skal ta vare på hele mennesket».

 

Dette ene utsagnet stod ut blant all klokskapen. Det traff meg midt i sjelen, og ga meg en grunnmur for min nye jobb som leder. Det skulle bli min jobb og mitt privilegium å ta vare på «hele mennesket» hos de som etter hvert ble mine kolleger. Jeg hadde aldri vært leder før. Jeg hadde aldri hatt lyst til å være leder før. Nå hadde jeg plutselig brennende lyst til å bli leder!

Akkurat dette tenkte jeg mye på i ukene som ledet opp til at jeg startet i den nye jobben. Hvordan skulle jeg kunne ta vare på hele mennesket? Det slo meg fort at en forutsetning for å ta vare på folk, var at jeg kjente dem, kjente historien deres, hva de var interessert i og hvordan de hadde det. Dette kom til å kreve veldig mye  og personlig oppfølging av de ansatte.

I flere år har jeg vært en stor tilhenger av Jan Spurkeland og hans bøker om Relasjonskompetanse og Relasjonsledelse. Jeg hadde hatt jobben i Webstep 2-3 år før jeg leste bøkene hans, og kjente meg umiddelbart igjen i tankegodset. Mye av det han skriver om hadde vi allerede tatt i bruk, men bøkene hans ga oss mange gode tips, og en bedre struktur på arbeidet.

Som jeg har skrevet før, har ledergruppen rundt meg blitt fornyet de siste to årene, og for å skaffe den nye gruppen en felles plattform meldte vi oss på kurs med nevnte Spurkeland i forrige uke. Kurset vi tok varer i tre dager, og heter ”Relasjonsledelse”. Dette er mest en innledning til temaet, og det er i neste modul ”Relasjonskompetanse” at det virkelig blir spennende.

For meg var det stort å møte en som har vært et slik forbilde for meg. Og han var alt jeg hadde håpet på. Han hadde en enorm tilstedeværelse og en fantastisk evne til å få folk til å fortelle om seg selv. Vi tok en presentasjonsrunde blant deltakerne, 17 stykker, og den tok godt og vel tre timer. Det var utrolig interessant å se hvordan Spurkeland fikk folk til å åpne seg og enda mer interessant å høre de forskjellige historiene. Vi konkluderte fort med at her var det materiale for flere gode romaner.

Og her ligger litt av nøkkelen til å bli kjent med folk: De gode samtalene, de gode historiene og motet til å spørre når den du snakker med hinter om noe, men ikke forteller alt. Vett nok til å holde kjeft og la andre snakke, men også til å dele sine egne historier. Skal du bli kjent med folk, må du også la dem bli kjent med deg.

Vi starter denne prosessen allerede når kandidater kommer på den første praten med oss. Spurkeland viste oss en figur som kunne være en god mal på en bli-kjent-samtale. Denne er skremmende lik agendaen på intervjuene våre.

 

Skjermbilde 2014-05-25 kl. 22.27.22

 

Vi stiller alltid med to stykker fra ledergruppen under intervjuer, og vi starter alltid med å fortelle våre egne historier.  Det er like viktig at kandidaten blir kjent med oss.

Så forteller kandidaten sin historie. Denne bruker vi god tid på, og målet er å bli skikkelig kjent med den personen vi har foran oss. Intervjuene varer sjelden under to timer, men vi prøver å ikke bruke særlig mer heller.  En periode skled det litt ut, og ett intervju varte i 4,5 timer! Hvert minutt var interessant, og tiden bare fløy! Det er de som kritiserer oss for å bruke så lang tid på intervjuer, men jeg forstår ikke hvordan du skal bli kjent med folk på kortere tid enn dette.

Vi er fem stykker i ledergruppen, og det er viktig at kandidaten får snakket med alle sammen innen vi gir et eventuelt tilbud. Derfor kjører vi to runder med intervjuer. Dette gjør for at alle skal bli skikkelig kjent med personen, og for å være så sikre vi kan på at han/hun passer inn. Like viktig er det imidlertid at kandidaten blir kjent med oss og finner ut om han/hun ønsker å jobbe sammen med oss.

For å bli skikkelig kjent med folkene våre, er vi ganske ofte ute og snakker med konsulentene. De er ute hos kunder og jobber, og vi må derfor oppsøke dem hvis vi vil snakke med dem.  Vi forsøker å ha en god samtale med dem hver måned. I tillegg har vi stort sett to arrangementer hver måned: En fagkveld og en ren sosial kveld. Noen av disse arrangementene er med følge og noen er også med barn, hunder og svigermødre. På denne måten blir vi godt kjent både med kollegene våre, men også med de menneskene de omgir seg med. Dette er en utrolig kjekk og givende del av jobben.

Innsatsen vi har lagt ned gir gode resultater. Det sosiale miljøet har jeg aldri opplevd maken til noe annet sted. Og det er fantastisk å se hvordan folk bryr seg om hverandre, passer på hverandre og hjelper hverandre. Trenger du hjelp, står det som oftest en kollega klar for å bidra. Det er med på å gi oss alle en følelse av å være med på noe helt unikt. Jeg håper jeg aldri blir så blasert at jeg begynner å ta dette som en selvfølge.

Så lenge jeg kan huske har jeg vært fascinert av andre menneskers historier. Da jeg var liten slukte jeg ”Historien om”-bøkene, og i voksen alder har jeg blitt svært glad i biografier. Men som sagt behøver man ikke å begi seg inn i bøkenes verden for å få de gode historiene. De er rundt oss hele tiden. Da jeg flyttet til Kristiansand som 12-åring, ble jeg kjent med en vietnamesisk gutt som heter Trinh. Han fortalte om hvordan de hadde lagt ut med en flåte på havet, og hvordan de etter et par uker ble plukket opp av en norsk båt. Om hvordan de forlot foreldre i Vietnam, om begrensede mengder vann og mat, og om haier som kretset rundt flåten. En historie jeg har fortalt videre til min egen sønn, og som fullstendig satte kjøreturen vår fra Nord-Norge si skyggen.

Min lille oppfordring til deg som leser dette: Ta utgangspunkt i figuren over, og sett deg ned med noen du jobber med eller treffer jevnlig. Be ham/henne fortelle historien sin. Lytt og still spørsmål. Vis interesse. Du kommer til å få en fascinerende historie, og du kommer til å lære enormt mye om denne personen. Og sannsynligvis legger du et solid fundament for et enda bedre forhold dere imellom.

Kategorier:Uncategorized

kljostad

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: