Meny Hjem

En hyllest til kvinnene i IT-bransjen!

I mine øyne burde hver dag være en kvinnedag i den bransjen jeg jobber i. Siden så få kvinner har funnet veien til vår del av arbeidslivet burde vi dyrke og ære dem mer enn denne ene gangen i året. Skal vi øke kvinneandelen i IT-bransjen er vi nødt til å ta en del drastiske grep for at jentene selv skal få lyst til å jobbe med teknologi. For det er ingen tvil om at jentene har veldig mye å tilføre denne industrien. Tar man en liten titt på historien, har nemlig kvinner stått bak en del av de store fremskrittene og visjonene som har drevet bransjen frem.

I 1821 presenterte Charles Babbage en modell for noe han kalte Differansemaskinen. Dette var en regnemaskin, og modellen hans var så imponerende at han til og med fikk penger til å bygge en mekanisk utgave av den. Dessverre viste det seg at Babbage var en bedre matematiker enn ingeniør, og denne maskinen ble aldri fullført. Men Babbage ga seg ikke, og i 1835 lanserte han en enda mer ambisiøs ide: “Den Analytiske maskinen”. Denne skulle kunne brukes til å gjøre alle slags beregninger. Inspirert av den programmerbare veven til Joseph-Marie Jacquard, var tanken at man skulle kunne kjøre programmer som var laget på hullkort. Dessverre så heller aldri denne maskinen dagens lys.

 

Ada_Lovelace_Chalon_portrait (1)

 

Augusta Ada King, grevinnen av Lovelace, var en av dem som ble interessert i arbeidet til Cabbage. Hun er i dag bedre kjent under navnet Ada Lovelace. Hun var datter av Anne Isabell Byron og den svært kjente dikteren James Byron. Foreldrene gikk fra hverandre mens Ada enda var spedbarn, og Lord Byron døde da hun var svært ung. Hennes mor fikk et svært anstrengt forhold til sin tidligere ektemann, og penset datteren inn på vitenskap og matematikk. Og til tross for at hun var en ener på dette området, hadde hun også sin fars gener i kroppen. Hun ble levende interessert i ”poesien i vitenskapen”, og tok til å tenke langt uten for den berømte boksen.

Hun møtte Babbage i 1833, og ble fascinert av tankene hans om matematiske maskiner. De møtte hverandre ofte, og respekten var i høyeste grad gjensidig. Babbage var imponert over både hennes matematiske evner og hennes intellekt. I 1843 oversatte Ada en italiensk vitenskapelig artikkel om Den Analytiske Maskinen. Hun hadde selv en del tanker og synspunkter om maskinen, og hun ble oppfordret til å inkludere dette i oversettelsen. Resultatet ble et tillegg som var lenger enn selve artikkelen! Og det er dette tillegget, kjent som ”The Notes”, hun er mest kjent for.

I disse notatene beskriver hun i detalj en metode for å kalkulere en sekvens av Bernoullitall med Den Analytiske Maskinen. Det er senere avdekket at denne metoden hadde fungert hvis maskinen hadde blitt bygget. Basert på dette arbeidet er Ada Lovelace anerkjent for å ha skrevet det første algoritmen, og metoden hennes regnes for å være det første dataprogrammet.

Men hun stoppet ikke der. Hun skrev også at man kanskje kunne benytte tankegangen bak Den Analytiske Maskinen til å bygge mer avanserte computere. Mens Babbage konsentrerte seg om å lage kalkuleringsmaskiner, mente hun at en slik maskin i fremtiden burde kunne brukes til alt slags arbeid som kunne uttrykkes logisk. Hun trodde for eksempel at fremtidige maskiner ville kunne brukes til blant annet å spille musikk, skrive ord og lage bilder.

Hvis vi spoler litt over 100 år frem i tid, så skulle nok en gang kvinner spille en nøkkelrolle i utviklingen av bransjen. En gruppe på University of Pennsylvania skulle utvikle en kalkuleringsmaskin for den amerikanske hæren. Denne maskinen fikk navnet ENIAC. Hensikten med den var å lage ballistiske tabeller for skyting med artilleri. Dette skulle bli historiens første programmerbare datamaskin. Før dette måtte man bygge om hele maskinen for å få den til å gjøre andre beregninger.

 

eniac1

 

Det skal innrømmes at programmeringen på ingen måte var brukervennlig. Maskinen kunne utføre relativt kompliserte sekvenser, men de måtte beregnes på papir først. Og så begynte den lite misunnelsesverdige oppgaven med å programmere koden inn i maskinen ved å skru på brytere og koble ledninger. Det var en langsom prosess som krevde mye testing.

Ikke overraskende var mannfolkene mest opptatt av hardware og å sette sammen selve maskinen. Kan det ha vært den totale mangelen på bruksanvisning som appellerte til dem? Det måtte dermed kvinner til for å gjøre beregninger og programmere maskinen. I 1997 ble de seks kvinnene som gjorde det meste av programmeringen på ENIAC inkludert i ”Women in Technology International Hall of Fame”. Navnene på disse seks pionerene var Kay McNulty, Betty Jennings, Betty Snyder, Marlyn Wescoff, Fran Bilas og Ruth Lichterman.

Samtidig som man bygde ENIAC, var Grace Hopper med på å bygge en annen datamaskin, Mark I. Det er ikke dette arbeidet hun er kjent for, men de tingene hun fant på i etterkant. Hun er anerkjent for å ha funnet på uttrykket ”debugging” etter å ha fikset en datamaskin ved å fjerne en møll fra mekanikken. Dette er litt festlig, men hennes bidrag stoppet på ingen måte der. Hun laget den første kompilatoren og var en pioner innen maskinuavhengige programmeringsspråk. Dette arbeidet førte igjen til utviklingen av COBOL, det første høynivå programmeringsspråket. Et språk som fremdeles brukes i forretningskritiske applikasjoner verden over. COBOL var delvis bygget på programmeringsspråket Flow-Matic som ble utarbeidet under hennes ledelse.

 

GraceHopper

 

Grace Hopper mente at programmering burde gjøres i et språk som lå nært engelsk, ikke i maskinkode som var vanlig på den tiden. Og den innsatsen hun gjorde på dette området burde svært mange takke henne for. Programmering har blitt lettere tilgjengelig for mange og betydelig enklere å forstå. Det er ikke så rart at hun fikk tilnavnet ”Amazing Grace”!

Dette er noen av de mest innflytelsesrike kvinnene i bransjen. Men til tross for deres innsats er fremdeles manndominansen enorm. Kvinner velger dessverre bort teknologi, og de få kvinnene vi har havner for i stillinger som prosjektledere eller i andre lederjobber. Mange av mine store inspirasjonskilder i denne bransjen er kvinner: blant annet Anne Gretland i Microsoft, Yvonne Fosser i HP og Vigdis Austrheim (bla Great Place To Work). Dette er damer som alle har noe å lære av!

Det er selvfølgelig positivt med kvinner i lederstillinger, men vi skulle så gjerne hatt flere utviklere og arkitekter . I svært mange andre kreative yrker dominerer kvinnene, og jeg synes det er rart at ikke flere har funnet veien inn i ett av de mest kreative yrkene av alle. Jeg håper derfor at tiltak som ”Lær Kidsa Koding” kan være med på tidlige rekruttering av jenter inn i bransjen. Vi trenger nemlig flere jenter!

Kategorier:Uncategorized

Tagged as:

kljostad

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: