Jeg skal ikke nekte for det. Jeg er en av dem som har fulgt den naturlige strømmen i livet. For snart fjorten år siden flyttet jeg sammen med Line. Vi bodde på 55 kvadratmeter på Sandaker, med kort vei til jobb, venner, puber og anstendig kaffe. Et par år senere “trengte” vi et større og dyrere hus. Vi måtte da ha plass til folk som kom på besøk og til eventuelle barn!

Løsningen fant vi etter hvert på Nesodden. En tomannsbolig som var tre ganger større en leiligheten vår, utsikt over fjorden og ca dobbelt så lang reisevei. Det var bra vi kjøpte bolig med gjesterom, fordi det var plutselig vanskelig å besøke oss uten å overnatte. Mange av dem som utgjorde det sosiale nettverket vårt i byen forsvant gradvis ut av livene våre. Det hadde blitt mye vanskeligere å besøke hverandre.

Etter noen år på Nesodden fant vi ut at det var på tide å etablere oss skikkelig. Vi fikk en fikk en flott, liten sønn det ene året, og giftet oss året etter. Omtrent samtidig gikk vi begge over i lederjobber. Line i Visma, jeg skulle starte opp en helt ny avdeling i Webstep. De neste årene skulle lære oss en liten lekse i verdien ved å ta kloke valg.

I september 2007 hadde jeg min første arbeidsdag i Webstep. Jeg gikk rett fra 6 måneder med pappapermisjon til å skulle starte opp en ny bedrift. Det var en brutal overgang, men også utrolig givende og inspirerende. Det neste året rakk følgende å skje:

• Jeg finner ut at jeg har lavt stoffskifte, og må på medisiner. Når man begynner å ta medisiner, slutter kroppen å produsere tyroksin selv, og du blir slappere enn noen gang. Det tok to år å før jeg finner rett dosering. Det er to år med følelsen av å være tom for energi.
• Vår kjære sønn finner ut at han ikke skal sove hele natten. Han våkner for øvrig hver natt til han er fem år.
• Vi ansetter 30 stykker i avdelingen på ett år.
• 15. september 2008 slås Lehman Brothers konkurs og finanskrisen er i gang.

Jeg var ikke alene om å ha krevende dager. Visma solgte systemer til det offentlige i høyt tempo, og som leder for prosjektlederavdelingen har Line mer enn nok å gjøre på jobb.

Dette høres kanskje ut som et mareritt? Det rare er at vi oppe i det hele har det ganske fint. Vi er slitne, men vi takler dette. Men vi innser at vi er på grensen av hva vi kan tåle. Skal vi overleve de nærmeste årene er vi nødt til å tenke nøye gjennom hva vi prioriterer. Ha et bevisst forhold til hva vi bruker tid og penger på.

Jeg er snart 43 år, og har observert mange venner og kolleger ta steget fra fri og frank til godt etablert. På veien tar de mange valg, noen kloke noen mindre kloke. Tenker vi godt igjennom de store valgene vi tar? Forstår vi konsekvensene? Tar vi dem virkelig inn over oss? Klarer vi å justere livene våre etter de valgene vi tar?

For de fleste par er det naturlig å ta steget med å få barn. Noen velger å ikke få barn, noen kan ikke få barn. Men alle som har fått barn vet en ting: Livet blir aldri det samme igjen! Fra den dagen du plukker opp den lille krabaten til den dagen du går i graven, vil du på ett eller annet vis ha et forhold til dette barnet. Et barn krever utrolig mye av deg, både tid, kjærlighet, omtanke, oppdragelse og korreksjoner. Etter hvert skal barnet hentes og bringes i barnehage eller på skole. Og kjøres til diverse aktiviteter og konkurranser. Livet blir fyllt med noe nytt og meningsfullt, men samtidig blir det også fyllt med forpliktelser og ansvar. Og logistikk. Mye logistikk. Og din personlige frihet blir mindre.

Blir man noe lykkeligere av det?

I boken “the happiness hypothesis” vises det til verdensomspennende statistikk på dette med barn og lykke. Det viser seg at det å få ett barn i gjennomsnitt gir omtrent den samme lykken som man hadde før. Men når man får to eller flere barn, daler gjennomsnittslykken. Husk at dette ikke er min personlige mening. Du må gjerne Google temaet, men en rekke studier konkluderer med det samme: Det å få barn gir deg mange ting, men det gjør deg ikke nødvendigvis mer lykkelig.

Vårt valg om å kun få ett barn ble tatt lenge før jeg leste denne boken. Men for oss var det tidlig klart at ingen av dem som allerede var i familien kom til å få det noe bedre ved å få flere små inn i huset. Vi var slitne etter fem år med våkenetter, og innså at vi ikke hadde overskudd til å gå gjennom dette en gang til. Selv om vi elsker sønnen vår, og synes det er fantastisk fint å være en familie, har det aldri fristet oss å få flere barn. Men liten tilgang til barnevakt i hverdagene, og lite nettverk i nærmiljøet, ville det satt for store begrensninger på livene våre.

Et annet valg mange tar, er å kjøpe seg større bolig. Ønsket er bedre plass, hage og gode oppvekstvilkår for barn. De fleste jeg kjenner har tenkt gjennom de økonomiske sidene av dette. De vet at større hus koster mer penger. At det vil føre til mindre økonomisk frihet og mindre penger til forbruk. Det de imidlertid ofte glemmer, er at større hus krever mer vedlikehold. Det koster penger og stjeler av din allerede knappe fritid. Man har også en tendens til å glemme å tenke gjennom dette med reisevei. Større boliger har en tendens til å ligge mer usentralt. Å få 20-30 minutter lenger reisevei høres ikke så voldsomt ut. Helt til du skal begynne å hente i barnehage eller kjøre barnet på trening eller kamp midt i uka. Da svir den reiseveien skikkelig. Og hver dag stjeler den enda mer av din dyrebare fritid.

Selv kjøpte vi et stort hos for noen få år siden. Vi så oss nok litt blinde på at vi fikk et veldig stort hus til en relativt rimelig penge. Prosessen med å selge det gamle huset, pusse opp det nye, skille ut tomt og selge den, var enormt krevende i en allerede travel hverdag. Det var så krevende at det tok meg godt over et år å trives i det nye huset. Nå trives jeg godt i huset. Vi har god plass og utnytter hvert eneste rom i huset. Men alt som burde gjøres er en stadig kilde til dårlig samvittighet. Maling som flasser av muren, takrenner som bør renses, kledning som bør skiftes, trær som bør beskjæres. Sukk.

Dette er de store valgene, men det finnes mange små valg som påvirker hvor bra du har det, hvor mye stress du opplever. Bruker du tid til å handle hver dag? Vasker du huset selv hver uke? Trenger du så dyr bil? Trenger du TO biler?

Jeg har diskutert dette temaet med mange jeg kjenner de siste ukene, og det responsen jeg har fått er interessant. Selv veldig oppegående mennesker tenker ikke nødvendigvis over om de valgene de tar tilfører lykke eller stress. Mange har blitt tankefulle og fjerne i blikket og innser at de har potensiale til å forbedre livet sitt ganske mye, ved å ikke bare følge strømmen og gjøre det alle forventer. Mange stresser seg syke ved å skulle gjøre alt perfekt og oppfylle både andres og egne krav. Man bruker opp energien sin på ting som egentlig ikke betyr så mye, og forsaker de tingene som gjør at man smiler innvendig. Jeg stiller ikke meg selv som dommer over noen, for jeg gjør dette selv også. Hver eneste dag.

Hvorfor gjør vi dette mot oss selv? Hvorfor gjør vi ikke heller de tingene som gjør oss glade?

Selv har jeg blitt både inspirert og bevisstgjort ved å lese litt om forskning som er gjort om lykke. Det er faktisk et ganske nytt tema for forskere, men de har allerede gjort interessante funn. Vil du selv la deg inspirere, kan jeg anbefale filmen “Happy” eller boken “The Happiness Hypothesis”.

Kategorier:Livet

Tagged as: Lykke Valg

kljostad