Den siste uken har jeg sittet ganske fascinert og fulgt med på kontroversen rundt Sylvi Listhaug og hennes Facebook-innlegg. Selv om saken på mange måter er unik og interessant, så minner den meg aller mest om hvorfor jeg ikke følger med på politikk, og hvorfor jeg konsekvent skrur av TV og radio hvis en politiker kommer på.

Jeg blir helt matt av å høre på disse folkene, uavhengig av deres politiske ståsted. Det kastes ut påstander over en lav sko. Man svarer ikke på det man blir spurt om, men det man skulle ønske man ble spurt om. Og selv når de er enige med sin politiske motstandere, er det viktig å være den som mente det først eller mener det mest.

Hadde dette vært på barneskolen, hadde lærerne hatt sin fulle hyre med å få de involverte til å oppføre seg bedre og ha mer respekt for hverandre. Men dessverre er ikke dette barneskolen. Dette er folkene som vi har satt til å styre samfunnet vårt. Det er disse folkene som skal finne de gode løsningene på alle problemene våre. Man kan miste nattesøvnen av mindre.

Det er et sentralt spørsmål jeg synes vi alle skulle spørre oss: Finner de virkelig de beste løsningene ved å oppføre seg på denne måten?

Dessverre ser det ut til at måten våre politiske ledere kommuniserer på, er i ferd med å spre seg til resten av samfunnet. Er det en ting den siste uken har vist meg, så er det nettopp dette. Feeden min på sosiale medier har blitt fylt opp at polariserende poster med lite rom for kompromiss.

I et samfunn hvor det egentlig er ganske liten forskjell mellom høyresiden og venstresiden i politikken, har det oppstått svært steile fronter. Det er utrolig fascinerende, men også svært skremmende. Frontene er steile og kompromissløse. Er vi i ferd med å lage oss en ny Jantelov?

• Når noen har andre verdier en meg, har de feil verdier.
• De som mener noe annet enn meg, tar feil.
• Ting som sies må alltid tolkes i verste mening.
• Når jeg er uenig i måten noe kommuniseres på, må jeg bli indignert eller krenket.
• De som mener noe annet enn meg, har dårlige hensikter.
• De som mener noe annet enn meg, må henges ut og diskrediteres.
• Når andre mener noe annet enn meg, er det en del av en større plan om å ødelegge samfunnet vårt.
• Jeg har gjort meg opp en mening, og har ikke tenkt å reflektere videre.
• Hvis vi ikke gjør det på min måte, går det garantert til helvete.

Selv om kanskje ikke alle ser det, stemmer dette godt for begge politiske fløyer.

Gjennom mine snart 46 år, har jeg enda ikke møtt noen som med viten og vilje har dårlige hensikter. Noen som er bevisst onde. Jeg tror de aller fleste av oss gjør det vi mener er det rette. Dette har jeg forfektet i mange diskusjoner som leder.

I min tid i Webstep jobbet vi ofte sammen med konkurrenter hos kundene våre. Ofte oppstod det situasjoner hvor kollegene mine trodde det lå en eller annen skjult agenda bak, og ville gjøre tiltak deretter. Men gang på gang viste det seg å ligge helt andre ting bak. Og fordi vi møtte situasjonen med et åpent sinn, snarere enn med mistillit, så var det enkelt å løse opp i ting.

Så hvis du diskuterer med noen du ikke er enig med, og tilskriver uenigheten til at de har dårlige hensikter, så vil du som regel ta feil. Og du vil skape en helt unødvendig spenning i dialogen. Mistillit avler mistillit, og det blir vanskelig å skape gode løsninger sammen.

Og det som alltid er viktig for meg, er å få med meg andres meninger. Spesielt de som mener noe annet enn meg. Det er jo de jeg kan lære noe av! Det er jo de som kan sørge for at vi kan lage en enda bedre løsning enn det jeg hadde sett for meg. Det er ved å bygge videre på hverandres ideer at vi virkelig kan lage fantastiske løsninger! Går du til de beste firmaene i verden, er det dette de gjør.

Skal man løse komplekse problemer, støtter all forskning jeg har lest disse momentene:

• Flere hoder tenker bedre enn ett.
• I grupper som er flinke til å løse problemer bidrar alle deltakerne, uavhengig om de er introverte eller ekstroverte.
• Består gruppen av folk med forskjellig bakgrunn eller utdanning, er sjansen veldig mye større for at en av deltakerne har den kunnskapen du trenger for å løse problemet.
• Grupper som er flinke til å løse problemer har respekt for hverandre og hverandres meninger.
• I grupper som er flinke til å løse problemer bygger deltakerne videre på hverandres tanker, snarere enn å stå bastant på sine egne.
• Grupper som er flinke til å løse problemer stoler på hverandre og tør å være åpne med hverandre, uten frykt for konsekvenser.
• Grupper som er flinke til å løse problemer, betviler ikke hverandres motivasjoner eller hensikter. De vet at de alle er der for å løse et problem på best mulig måte.

Jeg tror de fleste kan være enige om at dette er en gode ting å ha med seg når en skal skape en gruppe som effektivt kan løse utfordringer. Derfor er det så uforståelig at politikerne selv velger å legge seg helt i den andre siden av skalaen.

Vi kan ikke la politikernes polariserende, respektløse og ubehøvlede oppførsel påvirke oss andre. Vi må heve oss over dette. Vi må ikke bli til kommentarfeltene i nettavisene. Vi må ikke grave oss ned i skyttergravene og skyte på alt som beveger seg Vi må må ikke møte andre med konspirasjonsteorier og mistro.

Vi må heve oss over dette.

Og kjære politikere: Hvis dere vil at vi skal ha respekt for dere, må dere selv begynne å behandle hverandre med respekt. Hvis dere alle fremstiller hverandre som idioter, har vi ikke noe annet valg enn å tro på dere. Resultatet er en politikerforakt som vokser, mens valgdeltakelsen synker. Dette er allerede et problem for demokratiet.

Skjerp dere, og behandle oppgaven vi har gitt dere med litt mer respekt.

Kategorier:Uncategorized

kljostad